Når kvelden "kommer"....

 

 Når dagen er "over" og vi "senker" hodet på puten...

Da, er vi "der" alene...

Tankene kommer...

Jeg tenker , hva har "denne" dagen "bragt" inn i livet mitt.....

Er det noe "spesielt"...

Jeg kan "takke" for....

Takk for at Du "var" den du "var"....

 

Du viste "vei"...

Du "var" den du "var"....

Du "betydde" så "mye"....

"mer" enn du "visste" om....

Året er snart over , og 2020 "står" for "døren"...

Et "betydningsfylt" menneske, er gått bort. Han "valgte" å ta sitt eget liv...

Han "valgte" å ikke "leve" lenger.....

Norge, fikk den triste "beskjeden"...

Ari Behn , er "gått bort"....

Livskunstner , en flott mann og "filosof"...

Trist, synd og vondt...

Sorg , "berører" oss "alle"....

Vi "føler og tenker"....

"alle" "vårt"......

Og, vi "kjenner" oss igjen i hverandre....

Veien videre

 

Jeg leste en gang en bok, av Ferdinand Finne, Livskunstner og maler. Han skrev disse ord inni bildet, veien blir til mens du går....

Jeg tror vi alle vet det stemmer, som forstår hva Livets innbærer !

Det er ikke "enkelt" Livet Gud, hvor tøft det kan være å være "dette" livet....

For noen ser det ut til å være ganske så greit, mens andre igjen strever. Jeg synest det er vanskelig å være menneske...

Jeg opplever Livet strevsomt...

Ja, helt ærlig og oppriktig synest jeg det er psykisk og fysisk hardt arbeid å leve. Ettersom jeg blir eldre, har jeg tenkt !

Skal Livet være "sånn" så MYE arbeid!

Jeg opplever press fra mange kanter, jeg stiller krav til meg selv. Det er ingen "spøk" å være menneske, leve Livet. Vi har alle et Liv vi skal Leve !

På, Godt og Vondt.

Hørest det skremmende ut !

La meg bli mer personlig....

Jeg er i femtiårene, sporty, snill og en god og fin "jente" Liker best å kalle meg selv, "jente" jeg, ikke dame....

Så har jeg hatt min oppvekst, som Dere alle....

Og så er jeg mor, til veldig flotte og greie barn. Jeg har opplevd MYE, Kanskje "mer" enn mange vil jeg tro!!

Jeg har erfart "litt av hvert" på min vei gjennom Livet...

og opp til "her" jeg står i dag !

Jeg har hatt fire forhold, barndomskjæreste, barnas far, mannen min fra Afrika og mannen min fra Norge. Min første "kjærlighet" var sterk og voldsom. Den viktigste kjærlighet er barnas far, og min beste venn. Dennis, fra Afrika var en "spesiell kjærlighet" på tvers av grenser....

Vi møttes gjennom Hjelpearbeid jeg jobbet for i West Afrika, Sierra Leone og Guinea. Det var en kjærlighet som oppstod i en svært sårbar situasjon, i en "verden" av fattigdom og nød. Mitt møte med Afrika, var vakkert og veldig, veldig sterkt...

Jeg kom til Freetown, rett etter borgerkrigen som herjet i Sierra Leone i flere år. Landet var nedbrutt, bombet, og så ødelagt.....

Det finnes ei ord til å beskrive den ødeleggelse jeg har vært vitne der nede!

Samtidig møtte jeg et oppreist og fantastisk folkeslag, det var smilene som nådde inn til mitt hjerte først av alt det andre...

Jeg så glade mennesker, jeg så barn som lekte, spilte fotball uten sko, og jeg så samhold, mot og styrke. Jeg har sett tusenvis av amputerte, som ble lemlestet av rebellene under krigen. Jeg har jobbet med barnesoldater, gatebarn, og barnehjem. Jeg har hørt fortellinger om barna "våre" på barnehjemmet, som opplevde se foreldrene sine ble levende begravd, massevoldtekter, etc....

Det verste et menneske kan oppleve...

Disse barna har jeg kjempet for, trøstet,og støttet så godt jeg bare kunne og klarte. Jeg følte glede, ansvar, plikt, til å hjelpe. For meg som oppvokst på Misjonsmarkene, ble det helt "naturlig" å være der...

Jeg hadde som liten jente drømt om å reise "ut" som misjonær Den drømmen gikk i oppfyllelse....

Jeg er dypt takknemmelig og dypt berørt. Afrika vil Alltid ha den største plassen i hjertet mitt, sammen med barna mine.

I Afrika var jeg lykkelig....

I Afrika følte jeg meg "hjemme" .......

Jeg vet, det er et "hjem" for meg "der" jeg følte jeg hørte til....

minnen, vil for alltid være med meg videre....

Dennis, ja, han jobbet på Barnehjemmet Freetown. Jeg ble glad i han. Jeg stolte på Dennis, han ble min beste venn. Vi ble elskere. Jeg giftet meg med Dennis, det var ekte kjærlighet. Jeg kunne ikke "redde" hele Afrika...

Jeg kunne "hjelpe" Dennis " ...

Jeg giftet meg av kjærlighet fordi vi elsket hverandre.

Afrika......

Der kom jeg. Tilfeldig !

Ja og nei....

Jeg hadde som liten "jente" drømmen om å hjelpe "med" meg fra oppveksten. Jeg tror ikke sånn uten videre på skjebnen !

Men, jeg tror det er en sammenheng....

Med, "alt" som hender oss. Det tror og tenker kanskje Du og ?

Hvorfor "ting" skjer, det kan være sånn plutselig, uforutsett eller tilfeldig. Jeg har opplevd så mange ganger, møter med mennesker... fremmede, ukjente, nye bekjentskap...

Jeg har følt en tilhørighet, jeg ikke kjente "hjemme" i Norge!,

Jeg har et stort ❤ hjerte for mennesker...

Jeg bryr meg på ekte vis, jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, ikke for å fremheve meg selv, fordi jeg mener det. Jeg er ikke "den typen" som tror jeg er "bedre" enn andre. Jeg er , "den jeg er" og jeg er oppriktig glad i Deg. Hørest det "merkelig" ut....

Ja, kanskje det kjennes rart å lese !

Hvorfor skulle jeg bry meg om "noen" jeg ikke kjenner ?

Ja, Du leser rett.

Jeg bryr meg , om Deg, og jeg bryr meg om andre....

Det stemmer. Jeg ønsker av hele mitt hjerte ❤ at Du skal ha det godt og det mener jeg. Jeg blir glad, hvis Du er glad. Jeg tror ikke alle mennesker er som meg ! De som kjenner meg, og familien min, eks kjærester.....

Vet i hjertene sine at jeg bryr meg og vil ALLE bare det aller beste. I Afrika, gav jeg "hele" meg selv......

Jeg ble aldri "den" samme igjen ! Om du kan forstå det !

Den "verden" som møtte meg "der" var ubeskrivelig....

Jeg kom fra Verdens "rikeste" land, Norge, ned til Verdens "fattigste" land, Afrika. Her fant jeg venner og her, fant jeg kjærligheten. Jeg fant Dennis, og han fant meg. Vi "jobbet" sammen på barnehjemmet, i Amputees camp, for Leger Uten Grenser. Jeg er sykepleier og forfatter, og jeg skrev så mange historier og artikkler . Jeg var med i vaksinasjons program, mot malaria, tuberkulose, hiv, etc....

Verdens Helseorganisasjon delte ut mat til barnhjemmet, og vi fikk de sykeste barna til behandling på sykehus. Jeg hadde også et oppdrag i Guinea, nabo landet, hvor jeg hospiterte på, Mor Theresa Barnehjemmet. Der fikk mødre som vi fant på gaten, føde sine barn. Jeg fikk også hospitere på Sykestuen på Anastasia, sykehus skipet som lå i havn i Freetown på den tiden jeg jobbet som frivillig hjelpe arbeider i Vest Afrika. Jeg prioriterte å "være" blandt de sykeste , de som trengte "oss" mest. Det var de Nødstilte "barna våre" vi "var" tilstede for, og vi hjalp de vi kunne og klarte. Jeg brukte all min tid, krefter, økonomi og kjærlighet på "arbeidet" i Afrika. Jeg ble syk til slutt. Spisevanskene "fulgte" med meg. Jeg reiste "hjem" til familien min Norge. Dennis kom etter.......

❤ ❤ ❤ Det var et sterkt møte med det Afrikanske folkeslag, det er en totalt "fremmed" kultur... Kultur "sjokk" er "med" på "lasset", både ene og andre veien. Jeg kom ned, til "det svarteste av det svarte"....

Når kvelden siger på, og mørket er et faktum, da "ser" vi ikke noe i en by som er bombet og mørklagt ! Det var skummelt, men jeg er ikke redd når jeg er trygg og det var jeg i Afrika. Jeg følte meg Velkommen og trygg. Hvor enn jeg kom var det hjerterom ❤ De ble glade i meg, og jeg i de. Den sårbarhet og ydmykhet jeg har for Afrika er "evig" kjærlighet. Jeg skilte meg fra min "afrikanske mann"....

Det var et trist og hardt brudd, for han og for meg. Jeg følte det måtte bli "sånn"....

Jeg hadde hjulpet så mye, jeg hadde, "brendt meg ut"...

Det var et "krevende" forhold. Vi elsket hverandre, men måtte " gi slipp" det er også en del av kjærlighetens "bakside".......

Å elske.....

Jeg "levde", Livet mitt, for andre enn meg selv !

Jeg "glemte" at Livet handlet om meg og....

Jeg tok ikke "vare på" meg "selv" oppi, alt som foregikk, rundt meg. Jeg er en person, som "gir" så "mye" av meg selv, hele tiden....

Omgivelsene "fanger" fort opp det !

Så, vel, jeg er ikke blitt "spart"......

Det er "mange" som har "benyttet" seg av " min giverglede"....

Jeg er blitt "utnyttet" desverre....

Jeg klarte ikke sette de "rette" grensene.....

Det har preget livet mitt på et "forunderlig" vis......

Jeg er kommet ", "opp" i, det "utroligste".....

Jeg har "ligget" nede.

Da mener jeg å si, Jeg har vært "høyt" oppe og jeg har vært langt "nede".... Liv og død....

Veien, mellom "der"....

Livet, og døden, den er skjør.....

Vi vet ingen av "oss" når vi skal  dø....